Vannkrig

“Pappsen kom, vi skal ha vannkrig ute.»
Joda, det kan jo være greit med litt frisk luft tenker jeg.
«Pappsen, du kan bruke vannballonger og så tar jeg vannskyteren.»
Allerede her burde jeg ha forstått at dette kom til å bli en ujevn kamp. Jeg får en pose med masse ballonger, mens han finner frem vannskyteren sin. Snart står vi ute og fyller en bøtte med vann som Birk kan fylle vannskyteren sin med. Idet han dypper vannskyteren sin i bøtta, drar hendelen tilbake og fyller den på et blunk, begynner ting å demre for meg. Man fyller ikke en vannballong på et blunk. Ballongen skal tres på krana, vannet skal skrus på og når den er full nok skal den tas av krana og lukkes. Ja, og så må jeg bøye meg litt …
Pøbelfrøet slår til.
Vannskyteren blir trykket mot sprekken der bak og Junior lar det stå til. Vanntrykket er høyt og vannet iskaldt. Siden går ting bare en vei for min del.
Jeg tror jeg er smart og løper rundt huset. Når jeg nærmer meg hushjørnet sniker jeg meg frem, stille og elegant som en flodhest med gikt. Jeg vet jeg har begrenset med tid, er jeg heldig ser han en annen vei når jeg kommer rundt hjørnet. Kanskje har han gått litt unna krana. Uansett må ting skje fort og presist. Jeg går igjennom prosessen i hodet, tre på ballongen, skru på krana, dra ballongen av når den er full og lukk igjen. Jeg kan ikke tillate meg noen distraksjoner, fullt fokus på å få fylt den ballongen. Hevnens time er nær. Jeg lytter, hører vage lyder, men klarer ikke å gjette hva de er eller hvor langt unna krana de er. Jeg puster dypt inn, kaster meg rundt hjørnet og smetter en ballong på krana og skrur på. Prøver å ignorere alt annet og holde øynene på hva jeg driver med. Ingen famling eller distraksjoner kan tillates, dette må skje fort.
Jeg hører fnising som går over i djevelsk latter. Jeg ser ham i øyekroken og konsentrasjonen min svikter, jeg snur ansiktet mitt mot ham. Der står han på trappa med begge bena godt planta i bøtta med iskaldt vann. Av en eller annen grunn er munnen min åpen. Vannstrålen hamrer inn i munnen min med en slik kraft at vannspruten står ut av nesen min og jeg nesten driter på meg av sjokket. Jeg brekker meg et par ganger og går helt ned i knestående. Hysterisk latter fra seierherren i bøtta.
Men, til tross for angrepet jeg har blitt utsatt for har jeg klart å holde ballongen på plass på krana. Den er nå den største vannballongen jeg har sett denne sommeren. Den er fylt med langt mer vann enn man kan forvente at en ballong kan holde. Det gjør den heller ikke …

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *