Mitt mareritt.

Jeg har sjeldent mareritt og de få gangene det skjer er det som regel varianter av å løpe rundt i mørket med noe ukjent etter meg som kommer nærmere og nærmere. Jeg våkner selvfølgelig rett før jeg blir tatt igjen. Disse drømmene er som regel glemt før jeg har rullet ut av senga. Men i det siste har det dukket opp en ny drøm som setter spor i sjelen min. Jeg har drømt den en håndfull ganger nå og begynner å huske de viktigste øyeblikkene. Detaljene er selvfølgelig ganske vage og takk og lov for det. Jeg vil ikke vite hva en drømmetyder ville ha fått ut av den. Men en ting vet jeg, den spiller definitiv på to av mine største fobier. Fobier er vel ikke ett helt dekkende begrep siden det antyder at frykten er irrasjonell og det er den jo ikke. Det eneste som mangler er egentlig noe som trigger høydeskrekken min, men da hadde jeg neppe våknet igjen. I hvert fall ikke med vettet i behold. Forrige gang jeg hadde dette marerittet hadde jeg ettermiddagsskift og hadde lagt meg nedpå igjen etter å ha fulgt junior til skolen. Vel, her er ett forsøk på å gjenfortelle faenskapet.

Jeg er lenket fast til en massiv jerntrone. Den er kald og ikke akkurat glattpolert. Ikke en overflate min nakne rumpe vil ha nærkontakt med over lengre tid. Rommet er halvmørkt og klamt, lufta er tung og innestengt. Det knirker i en dør og ut av mørket stiger en truende skikkelse. Dobbelkneppet dress i lakserosa fløyel er intet godt tegn. Den lettere uryddige hentesveisen nekter å ligge rolig på hodet til kreaturet. Til tross for halvmørket har han solbriller. Mannen kommer frem til tronen og planter høyrefoten mellom lårene mine. Hadde det vært varmere og enkelte kroppsdeler ikke så innskrumpete kunne det blitt veldig vondt. Han lener seg fremover og støtter seg på høyrekneet sitt. Noen sekunder står han bare der og ser ned på meg. Tetteste nesehårsveksten jeg noensinne har sett. Så begynner ting å eskalere. Han tar av seg solbrillene og putter dem i sin venstre brystlomme før han lener seg enda litt nærmere og stirrer meg inn i øynene. Jeg klarer ikke å se vekk. De bleke overfyldige leppene skiller lag og han begynner å utgyte de mest forferdelige ordene noe menneske har skrevet på ett ark.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig «

Hat og panikk kjemper en hard kamp i sinnet mitt. Jeg må flykte eller drepe kreaturet, men lenkene hindrer meg.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Jeg forsøker å trekke kroppen lengst mulig unna uvesenet, men lenkene gir ikke mye spillerom.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Kan han ikke annet!

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Det er nå det går opp for meg at kreket ikke kan annet enn den lille strofen. Det er mer som er galt, han klarer ikke å treffe tonen en eneste gang. Hver gang bommer han bittelitt. Hadde jeg hørt strofen bare en gang hadde jeg ikke lagt merke til det, men når den gjentas igjen og igjen begynner det å gå meg på nervene. Jeg klarer ikke å skrike eller få ut ett eneste ord. Ingenting jeg gjør lager en eneste lyd som kan overdøve faenskapet. Ikke en gang når jeg hamrer bakhodet mitt inn i jerntronen klarer jeg å dempe ulyden eller bryte øyekontakten.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Kanskje, hvis jeg hamrer hodet ofte nok mot tronen vil jeg dø eller i det minste pådra meg en velsignet hjerneskade.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Myke og klamme hender kommer bakfra og tar tak i hodet mitt og holder det stille. Et ansikt dukker opp bakfra på min høgre side. Han puster inn i øret mitt. Varm fuktig pust.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Mannen ved min side holder seg hele tiden så langt bak at jeg bare ser ansiktet i øyekroken, men jeg kjenner tungen hans slikke meg bak øret. Tungen kjennes unaturlig spiss og lang ut. Odøren som siver inn i nesen min minner meg om lettere bedervet fiskeslo, eller laks som det også kalles.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Hva i all verden har jeg gjort for å fortjene dette!

Tungen har funnet veien inn i øret mitt. Jeg kjenne den skli sakte innover til den finner noe. Jeg kjenner en liten ørevoksbit bli plukket løs og lirket ut av øret mitt. Han smatter fornøyd.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Tungen vender tilbake til øret mitt. Det rumler i magen min, sulten river hissig i kroppen min. Som om ikke ting var ille nok. Mannen ved min side stivner et øyeblikk, det virker som om han lytter til magen min.

«Stakkars mann, sulte skal du slippe.»

Den ene hånden stryker lett over håret mitt før den blir borte et øyeblikk.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Hånden vender tilbake med noe stinkende knuget mellom fingrene. Før jeg får sukk for meg har han stappet en laksebit inn i munnen min. Reaksjonen min er kontant, men han er raskere. Hånden hans lukker seg rundt munnen min, spyet prøver å finne en annen vei ut, men den andre hånden har klemt nesen min hardt sammen og spyet og laksen har ingen vei ut. Det er like før jeg driter på meg i håp om at det jeg har i munnen skal bli med på veien ut.

«Leende guldbruna ögon har jag förälskat mig i «

Jeg får ikke puste, men mannen ved min side slipper ikke taket før jeg har svelget alt sammen. Jeg kjenner tårene begynne å renne nedover kinnet mitt, det er liten trøst i tungen som samler opp hver eneste dråpe og smatter fornøyd. Mannen biter meg lett i øreflippen før han hvisker i øret mitt.

«Det er bare oss tre her, for evig og alltid. Vi skal kose oss inn i evigheten.»

Heldigvis våkner jeg før det blir verre. Et øyeblikk ligger jeg og stirrer i taket før jeg setter meg opp i senga og ser meg nervøst rundt. Sjelen trenger å renses, jeg rusler ut på kjøkkenet og lager meg en antiveganerburger med både ost og bacon før jeg setter meg på stua og setter på litt Slayer. Høyt. Veldig høyt. Balsam for sjelen.

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *