Mennesker er rare.

Jeg har jo lenge ment at mennesker er rare. Jeg husker en av de første episodene som fikk meg til å lure litt på dere. Det var vel begynnelsen på 80-tallet en gang. Jeg satt godt plantet på do med en kabel på vei ut av luka. En forferdelig lyd skjærer gjennom huset, det går noen øyeblikk før jeg fatter at det er en menneskestemme.
Flere stemmer blander seg inn i kakofonien, jeg skjønner at det er krise. Lyden kommer fra stua. Har bestemor fått hjerteinfarkt? Eller er det bestefar? Jeg klipper av kabelen og kniper igjen. Jeg drar på meg buksa, ingen tid til hverken belte eller håndvask. Jeg slenger opp dodøra, stormer over gangen og inn stuedøra. Alt dette mens jeg kniper hardt for å holde kabelen inne. Den vil virkelig ut.
Et raskt overblikk bekrefter at alle er i live, men noe er galt. De nistirrer på teven og holder tak i armlenene som om det sto om livet. Jeg ser på teven og etter hvert går det opp for meg. Alt dette oppstyret bare fordi en eller annen fjonbolle har brukket en skistav?
Er det mulig?

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *