Mennesker er rare. Del 2.

«Vi vant!»

Jeg ser på fyren og er ikke helt sikker på hva vi eventuelt skulle ha vunnet. Det går fort opp for meg at jeg ikke er inkludert i «vi», det er nok han og noen andre som har vunnet ett eller annet.

«Vi slo Manchester!»

Hm … Manchester? Jeg tenker fotball, det er vel et lag fra Manchester som er ganske kjent. Manchester Town eller noe sånt. Vedkommende har kanskje en noe mindre rund form enn meg, men det er fremdeles nok form der til at han neppe spiller fotball på høyt nivå så det er neppe det han mener.

«I år har jeg trua, i år vinner vi!»

Ok, på tide å fiske ut litt informasjon.

«Hvilket lag snakker vi om?»

«Everton selvfølgelig! Det var jo kamp i går.»

Det virker som om det er en selvfølge at jeg skal følge med på når og hvilke lag som spiller i England. Merkelig. Men, jeg tviler sterkt på at han spiller på Everton. Jeg ser ikke helt hvor «vi» kommer inn. Han må jo ha bidratt på en måte, ellers er det jo ikke «vi».

«Er du medeier i Everton?»

«Hæ? Nei, hvordan det?»

Jeg ser på ansiktsuttrykket hans at dette neppe blir en fruktbar samtale. Kanskje han kjenner noen på laget? Hvis noen du kjenner godt gjør det bra er det jo mulig å bli litt revet med på hans vegne.

«Kjenner du noen på laget?»

«Nei, hvorfor spør du om det?»

Nei, det hadde jo vært rart hvis han hadde kjent noen av dem. Fotballspillere er vel som andre millionærer, de bruker massevis av penger på å slippe å ha noe med allmuen å gjøre. Jeg ser det ikke er noe vits i å prøve å få ut noe informasjon av vedkommende, han har det ansiktsuttrykket mennesker pleier å få når en samtale ikke forløper som forventet. Jeg lar ham slippe unna med noen standardfraser.

Jeg lurer fremdeles på hva han mente med «vi». Jeg synes det er et merkelig fenomen. Noen-og-tjue mangemillionærer leker med en ball før de drar hjem til sine millionærvillaer hvor sikkerhetsselskaper sørger for at de får være i fred for allmuen. Rundt omkring i verden sitter allmuen og ser på dem på teven og føler at det er «Vi».
Mennesker er merkelige.

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *