Kremgutten

«Pappa, kan du lage sånn kakao til meg?»

«Ja, det kan jeg. Men du bør spise noe også.»

«Vet ikke hva jeg vil ha, jeg kan tenke mens du lager kakao.»

Greit nok, tenker jeg. Setter på vannkokeren og finner frem et krus og kakaopulver. Jeg gleder meg til å finne senga, det har jeg gjort siden jeg dro på jobb i går kveld. Nå gjenstår bare oppløpssiden, alt jeg trenger er å få i gutten noe mat og følge ham til skolen. Jeg setter kakaoen på bordet.

«Birk, her er kakaoen din, den er glovarm. Har du tenkt på noe mat? Eller skal jeg bare lage noe til deg.»

«Vent litt, jeg tenker enda.»

«Ok, jeg må en tur på do. Når jeg er ferdig, må du ha bestemt deg.»

«Ja, eller så kan jeg lage meg noe selv jeg.»

Det tindrende smilet og iveren i stemmen burde ha fått alarmklokkene til å ringe, men neida. Alt for trøtt. Mens jeg er på do, hører jeg ting skje på kjøkkenet. En vis uro brer seg gjennom tåka i hjernen min. Er egentlig lettet når jeg kommer ut av badet og ser kremtårnet på tallerkenen. Kremen er på tallerkenen og ikke utover halve bordet, agurken er skjært i passe store biter og ingen fingre mangler. Gutten dypper agurkbiter i kremen og koser seg. Det kunne ha vært verre tenker jeg. Jeg tar frem telefonen for å sjekke klokka.

«Pappa, skal du filme meg? Jeg skal gjøre noe kult.»

Denne gangen hører jeg alarmbjella i det fjerne, men makter ikke å tyde signalene. Jeg ser ikke det åpenbare. Jeg snur mobilen mot ham. Han lener seg forover, ansiktet lyser av forventning. Deler av hjernen skjønner hva som skjer foran meg, men resten av hjernen er for sliten til å gjøre noe med det.

Jeg har en regel. Mat først, så vask og påkledning. Takk og pris for det.

Men nå skal det soves. Håper jeg.

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *