Jungelekspedisjon

“Pappa, blir du med ut?»
«Ja, det kan jeg godt. Hva skal vil leke?»
«Vi skal ikke leke, vi skal på piknik.»
«Javel ja, hvor da?»
«Vi går til skolen, der er det fint å ha piknik»
Ok, tenker jeg, der er det benker og bord å sitte på så det blir bra. Jeg finner en liten sekk og fyller den med litt drikke og noe godt å knaske på. Birk tar sekken på ryggen og går ut døra.
«Kommer du Pappsen?»
Jeg får på meg sandalene og rusler etter. På veien mot skolen skravles det i ett kjør. Jeg får inn et ord i ny og ne. Når vi har kommet frem stopper han opp og titter mot bakken ved siden av skolen.
«Pappa, vi skal på ekspedisjon.»
Javel, tenker jeg.
«Hva er det vi skal utforske?»
«Amazonas, vi skal langt inn i jungelen og finne medisiner. Vi må overnatte tre ganger. Helt der oppe skal vi.»
Han peker på trærne på toppen av bakken. Det å gå opp bakken er jo ingen ekspedisjon så kursen settes for skogen ved siden av bakken. Men først må vi krysse en liten bekk.
«Se så stor elva er Pappa, vi må hoppe fra stein til stein. Ikke fall i elva Pappsen.»
«Er det alligatorer her?»
«Nei, pirajaene har spist dem for lenge siden.»
Betryggende.
Vi hopper fra stein til stein, noen timer senere er vi over. På den andre siden venter jungelen. Til alt hell finner Birk en machete på bakken og hogger vei for oss gjennom jungelen. I hvert fall til macheten knekker som en tørr kvist. Nå er vi avhengige av å følge stiene i jungelen. Vi snirkler oss oppover den jungeldekkede åsen når Birk stopper og peker. Jeg ser bare en trestamme, men Birk ser hva det virkelig er. En kjempeanakonda som sover. Tvers over stien selvfølgelig. Jeg ser på Birk.
«Hva gjør vi nå?»
Birk bikker hodet mot høyre, bøyer seg ned og plukker opp en kjepp. Han ser mot slangen og kaster kjeppen inn i jungelen.
«Pappa vi går bare rundt, du må bare liste deg like stille som meg»
Jeg tenker mitt om det, men vi kommer oss trygt rundt. Stien deler seg i to.
«Hvilken tar vi?» sier jeg.
«Begge fører til hytta vi skal overnatte i. Vi tar den.»
Han peker på den smaleste og mest nedgrodde.
«Kanskje vi skal ta den andre, den stien ser smal og trang ut.»
«Neida Pappsen, det er god plass her.»
Det er det jo, han har flere millimeter med klaring på begge sider. Jeg derimot, ender opp med oppskrapede legger. Det en grunn til at shorts og sandaler ikke anbefales til jungelekspedisjoner. Vi finner en hytte mitt i jungelen. Ligner litt på en gapahuk, egentlig. Perfekt sted for litt mat og overnatting.
Dette var bare begynnelsen på et episk eventyr som strakte seg over mange dager og det bare i løpet av et par ettermiddagstimer. Fantastisk med fantasi, livet er så mye bedre med enn uten.

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *