Nattlig odør.

Odøren tyder på at noe har begynt en forråtnelsesprosess. Aner jeg et lite hint av lett overlagret laks? Duften blir ikke bedre av at den kommer fra noe klamt og uidentifiserbart som er på vei inn i mitt høyre nesebor. Hjernen våkner sakte til liv og øyelokkene knirker opp. Mørkt er det likevel. Objektet fortsetter å presse seg inn i nesen min. Jeg får høyrehånda frem fra dyna og tar forsiktig tak i det uidentifiserte objektet. Det er en liten tå som tilhører en liten fot som igjen tilhører en liten gutt. Liten og liten, verken gutten eller foten er så liten lenger. Jeg trekker nesen min av tåen hans. Akkurat i tide, foten hans rykker til. Hardt.
Guttungen ligger på tvers i senga, mammas mage gjør nytte som pute. Han er kald. Jeg vurderer å bære ham over på sitt eget rom og legge ham under sin egen dyne. Orker ikke. For trøtt. Jeg tar tak i ham og drar ham inntil meg, reorganiserer ben og armer og legger dyna mi over oss begge. Han kryper nærmere og mumler ett eller annet i halvsøvne. Hendene hans famler litt rundt før den ene hånda finner øret mitt og jeg kjenner en finger gli inn. Jeg lirker den ut før den setter seg fast. Etter hvert finner han roen igjen. Jeg ligger en stund og lytter til pusten hans. Endelig sovner jeg igjen, akkurat i tide til at vekkerklokka kan vekke meg.

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *