18 Oktober 2016

Tidlig morgen, litt for tidlig etter min smak. Jeg sitter på do mens Birk ser på barneteven. Jeg håper i hvert fall at det er hva han gjør.    Døren blir åpnet på gløtt og Birk titter inn. Han gir meg sitt bredeste smil og kommer inn. Gutten plukker opp den blå plastkrakken han bruker for å nå opp til vasken.

«Birk, hva skal du med den?»

På vei forbi meg klapper han meg på kneet, nesten som han vil berolige meg. Alarmklokkene begynner å våkne.

«Jeg trenger trapp pappa.»

«Hva skal du med den. Vent så skal jeg hjelpe deg.»

«Nei nei nei, du bæsjer. Klare sjøl»

Så forsvinner han ut. Jeg hører raske og bestemte skritt retning kjøkkenet. Jeg prøver å skynde meg, men når luka er åpnet og lasten på vei ut er det grenser for hvor rask man kan være.

Jeg hører lyden av noe som blir flyttet på.

«Birk hva driver du med?»

Jeg roper mens jeg prøver å bli ferdig. Ikke lett, ting vil ut.

Han begynner å synge høyt.

«Bææ bææ blacksheep have you any ull. Yes sir tre bags full. One for mamma og en for pappa. Itsy bitsy spider klatret på en hatt. Killikane koff….»

Så blir det idyllisk stille.

Jeg blir ferdig og titter ut på stua. Han sitter henslengt i sofaen. Den ene hånden dypt plantet i en pose med nacho-chips mens den andre holder godt tak i en pakke med rosiner.

«Birk, har ikke du akkurat spist mat?»

Han løfter posen med chips.

«Er ikke mat, er potetgull.»

Han bikker hodet til høyre og smiler.

«Pappa, vil du dele med meg? Vær så snill.»

AboutJørn Johansen

Femti, feit og ferdig. Jobber treskift i næringsmiddelindustrien. Er pappaen til Birk og er glad for det, men savner en bruksanvisning. Liker å lese og høre på metal. Liker ikke danseband og laks.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *